Før kampen: Manchester United vs Leicester City

Endelig er det helg igjen, og endelig er det klart for en ny runde fotball i Premier League. Old Trafford er klargjort for en ny hjemmekamp og det er Leicester City som kommer på besøk. De to første kampene har United tatt seks av seks mulige poeng og står med en målforskjell på 8-0. Kan dette fortsette også idag, eller setter Jamie Vardy og co en stopper for den gode ligastarten?

I dag klokken 18:30 er det klart for oppgjør mellom Manchester United og Leicester City på Old Trafford. Foto: www.manutd.com

 

De røde har historien på sin side

Historisk sett er Leicester en foretrukket motstander for de rødkledde i Manchester. Totalt har lagene spilt 124 kamper mot hverandre i alle turneringer, der den første kampen går helt tilbake til 22. September 1894. Som de fleste kanskje skjønner var Manchester United den gang under navnet Newton Heath, og Leicester het da Leicester Fosse. Den første kampen ble vunnet at 3-2 av Newton Heath etter to scoringer fra John Macdiarmid Dow og èn fra Richard Smith. Ellers er statistikken slik at på de 124 oppgjørene mellom disse lagene så har de røde djevlene vunnet 63, spilt 28 uavgjort 28 og tapt 33. Med andre ord leder vi statistikken solid. Men så er det en gang slik at historien har ikke alltid noe å si, så hvordan har det egentlig gått de senere årene?

 

Rød dominans i Premier League

Siden Premier League ble opprettet i 1992 har lagene møtt hverandre 23 ganger i ligaen, på de 23 kampene har det blitt 15 seire til de røde, 6 uavgjort og 2 tap. Med bare ett tap på hjemmebane mot dagens motstander bør det være mulig å ta poeng og da helst tre. Når man tar en nærmere titt på scoringsstatistikken har de rødkledde scoret hele 50 mål, mens de blåkledde har mindre enn halvparten med sine 18 fulltreffere. Det betyr at Manchester United i snitt scorer 2 mål per kamp, og de er scoret av hele 26 ulike spillere. I tillegg står vi med 10 kamper uten å ha sluppet inn mål mot "The Foxes". 

Spiller med flest kamper mot Leicester: Gary Neville (13)

Spiller med flest mål mot Leicester: Dwight Yorke/Andrew Cole (6) 

Keeper med flest kamper uten å sluppet inn mål: Mark Bosnich/ Fabien Barthez (3)

Flest gule kort: Wayne Rooney/Teddy Sheringham/Roy Keane (2)

Flest røde kort: Taylor Blackett (1)

23 Nov 1999: Strike partners Dwight Yorke and Andy Cole of Manchester United lining up for the UEFA Champions League Group B match against Fiorentina at the Artemio Franchi Stadium in Florence, Italy. Fiorentina won 2-0. \ Mandatory Credit: Alex Livesey/Allsport

Det er vel ingen som helst tvil om at disse to var et radarpar på topp for Manchester United den tiden de holdt på, og det er ingen overraskelse at det er nettopp dem som holder rekorden for flest mål mot Leicester. Foto: manutd.com

 

Som man ser er de fleste rekordholderne spillere som ikke lenger er aktiv eller spiller i den røde trøyen. I dagens tropp er det Juan Mata som har flest mål med sine to nettkjenninger. Vår sisteskanse David De Gea har spilt 6 kamper mot dagens motstander, og får vel sin 7. opptreden klokken 18:30.

Blir det en målrik affære?

Manchester United har i sommer handlet inn tre nye spillere, Victor Lindelöf, Nemanja Mati og Romelu Lukaku. To av de tre har fått sjansen i Premier League og gjort sine saker meget bra. Matic ble kåret til banens beste i sin hjemmedebut på Old trafford. Lukaku på sin side har scoret tre mål på de to første kampene. I denne uken ble det også klart at Zlatan Ibrahimovic har re-signert med de røde djevlene. Jose Mourinho ser altså ut til å begynne å få ting på plass.

Leicester klarte å snu siste del av forrige sesong til noe positivt etter lenge å ha kjempet nederst på tabellen. I somme har Craig Shakespeare og co hentet inn fem nye spillere, deriblant Vicente Iborra fra Sevilla og Kelechi Iheanacho fra Manchester City. Det er likevel Vardy og Okazaki som har startet sesongen friskest på topp med to nettkjenninger hver.

Manchester United's Belgian striker Romelu Lukaku celebrates scoring the opening goal during the English Premier League football match between Manchester United and West Ham United at Old Trafford in Manchester, north west England, on August 13, 2017. / AFP PHOTO / Oli SCARFF / RESTRICTED TO EDITORIAL USE. No use with unauthorized audio, video, data, fixture lists, club/league logos or 'live' services. Online in-match use limited to 75 images, no video emulation. No use in betting, games or single club/league/player publications. / (Photo credit should read OLI SCARFF/AFP/Getty Images)

Håper på flere jubelscener som dette! Foto: thepeoplesperson.com

Jeg er superklar for dette oppgjøret, og jeg håper at Lukaku vil score også idag og sette rekord som første spilleren til å score i tre kamper på rad siden hans debut!

GGMU!

 

 

 

For en start på sesongen!

Manchester United avsluttet forrige sesong på best mulig vis, da de i Stockholm slo Ajax 2-0 og sørget for seier i Europa League. Jose Mourinho sørget med det for å vinne sølvtøy hele tre ganger i sin første sesong som manager for de røde djevlene. Men til tross for dette ble det en skuffende plassering i ligaen, og noe måtte gjøres frem til årets sesong skulle starte...

Disse ble hentet inn for å styrke et Manchester United som slet i hjemlig liga i fjor, så langt har 2 av 3 fått vise seg frem i Premier League. Foto: skjermdump Twitter (@MufcDevilUpdate).

 

Jose Mourinho fikset sin første signering tidlig, da Victor Lindelöf kom inn portene på Old Trafford 10. Juni. En naturlig signering, ettersom at det har vært grusomt mange skader i Uniteds forsvarsrekke de siste sesongene. Én måned senere ble det klart at Mourinho og co hadde vunnet drakampen om Evertons nr. 10- Romelu Lukaku! Må ærlig innrømme at jeg foretrrakk han foran Atletico Madrids Antonie Griezmann. For all del, jeg takker ikke nei til han...men det er noe med å få inn en spiller som har spilt i Premier League over lengre tid, og vist at han kan score. Sommerens foreløpig siste signering kom like før kalenderen bekket August, og mannen som signerte papirene for Manchester United heter Nemanja Matic! Hvem hadde trodd det? Ikke jeg i allefall, og jeg tviler på at det var mange Chelsea-fans som hadde sett for seg den overgangen. 

Alle signeringene ble gjort før Premier League startet, med andre ord fikk samtlige nyinnkjøpte spillere noen minutter seg i pre-season. En pre-season som i all hovedsak handlet om å få samspilt spillergruppa. Og det kan jo se ut til å ha fungert...For etter å ha tapt 2-1 i Supercupen mot fjorårets Champions League-vinner Real Madrid, har de to første kampene i Premier League vært magiske! Selvfølgelig om du er Manchester United-supportert. To kamper har gitt seks poeng og 8-0 i målforskjell. Jeg må være ærlig å si at jeg kan ikke huske sist gang vi åpnet så bra. Men så er det dette med å ikke ta helt av. Som Mourinho sa i en pressekonferanse "Vi åpnet forrige sesong bra. Ni poeng av ni mulige. Men det betyr ikke at vi vinner ligaen. Sesongen er lang." Og det er helt riktig, men fy søren for en god følelse jeg sitter igjen med etter å ha sett Lukaku, Pogba og Martial i sin andre kamp på rad! Er det noe jeg savnet i fjor, så var det antall målscorere i Manchester United. Jeg håper og tror at Mkhitaryan skal blomstre bak Lukaku denne sesongen og at vi kan få stabilt gode resultater. Jeg gleder meg i alle fall til neste kamp.

Tar med denne tweeten som ble lagt ut for et drøyt kvarter siden. Foto: skjermdump Twitter (@iamscholes).

 

Ha en fin lørdag folkens! Og GGMU.

Hvilket lag har den fineste hjemmedrakten?

Første serierunde av Premier League gikk av stabelen forrige helg, og det ble en usedvanlig målrik affære. Noen av favorittene til årets ligatittel sviktet, mens andre viste voldsomme muskler. Som vanlig har det vært skrevet mange tabelltips og artikler om hvilke lag som kommer til å overraske, samt underprestere. Men hvilket lag vinner kåringen om den peneste hjemmedrakten?

 

Arsenal

 

Bournemouth

 

Brighton & Hove Albion

 

Burnley

 

Chelsea

 

Crystal Palace

 

Everton

 

Huddersfield

(Hjemmedrakten er den midterste i bildet)

 

Leicester

 

Liverpool

 

Manchester United

 

Newcastle

 

Southampton

 

Stoke

 

Swansea

(Hjemmedrakten er den til venstre i bildet)

 

Tottenham

 

Watford

 

West Bromwich

 

West Ham

 

Hvilken hjemmedrakt synes du er den fineste?

Personlig har jeg sansen for både Manchester United og Arsenal sin drakt, på grunn av rødfargen. Men Tottenhams enkle design gjør at den kommer på en fin tredjeplass.

Alle bildene er hentet fra www.premierleague.com

Welcome to the right side!

Endelig ble det bekreftet! Romelu Lukaku er klar for Manchester United, noe som betyr at sommerens andre signering er et faktum. Selv har jeg lenge hatt lyst på den belgiske spissen fordi han er en typisk målsnik, noe som United dessverre har manglet de siste par årene. Misforstå meg ikke, Zlatan gjorde en god jobb! Men nå har vi fått inn en som er 10 år yngre, en som man kan se for seg kjempe om toppscorertittelen i Premier League- og ikke minst en som kan ta av litt av det presset som har hvilt på unge Marcus Rashford.


Romelu Lukaku har byttet ut den blå fargen til fordel for rød. Foto: skjermdump: www.manutd.com

Det som gjør denne overgangen litt ekstra spesiell er at media har blåst opp situasjonen hvor Lukaku ble solgt fra nettopp Mourinho og Chelsea i 2014. Og med tanke på at Conte skal ha vært interessert i å hente 24-åringen tilbake til de blå, smaker det ekstra godt å være Manchester United supporter.

 

Hva synes du om signeringen? 

 

 

#Fotball #RomeluLukaku #RedRom #ManchesterUnited #PremierLeague
 

London: Tur til Brisbane Road og Leyton Orient

London er en attraktiv by for fotballinteresserte, og har fotballag fra øverste til nederste divisjon i England. Ofte får man høre at den beste stemningen skapes i de lavere divisjoner hvor majoriteten av tilskuerne er lokale folk. Hvis man er over for å se favorittlaget sitt i Premier League eller kanskje Championship, så kan jeg anbefale å ta turen litt ut av byen- til Brisbane Road.

 


Foto: Wikimedia Commons

 

Litt fakta:

Stadion: Brisbane Road (også kalt The Matchroom Stadium), åpnet i 1937.

Lag: Leyton Orient (5. divisjon)

Kallenavn: The O's

Kapasitet: 9271

Billetter: Kan bestilles online eller på telefon: 0871 310 1883

Adresse: Brisbane Rd, London E10 5NF, Storbritannia

 

Hvordan komme seg dit:

Leyton Orients hjemmebane ligger omtrent 12 kilometer ut fra London sentrum, og det finnes flere transportmåter å komme seg dit på. Fordi det beregnes ca. 2,5 time å gå dit anser jeg ikke det som et veldig attraktivt alternativ. Men ved bil tar det vesentlig kortere tid og i følge Google Maps må man kjøre i 22 minutter for å komme frem. Hvis du velger å ta taxi må du regne med å betale i underkant av 35 pund (350 NOK), da kan du sitte i èn og samme bil helt frem til dørene til stadionet. Er du litt mer kjent og ønsker å benytte deg av undergrunnen så er dette et mye rimeligere alternativ, selv om det tar omtrent 10 minutter lengre tid enn ved taxitransport. Hvis du befinner deg i sentrum av London er det beste alternativet å gå til Liverpool Street Underground Station (ca 5 min.), ta Central-line derifra til Leyton Station og så gå fra stasjonen til stadion (ca 10 min.). Denne reisemåten vil koste deg omtrent 30 NOK, og gir deg muligheten til å se litt av Leyton mens du spaserer opp til stadion.

 

Kampdag:

Jeg har kun vært her èn gang, men den ene gangen reiste jeg hit på kampdagen. Alt ettersom når på døgnet kampen spilles så vil det variere med trykk på undergrunnen. Når du er kommet frem til Leyton Station er det ingen tvil om hvor stadion ligger. Som de fleste andre lag har Leyton Orient en fanskare og de oppholder seg i et lokale inni West Stand. Her koster det ett pund for å komme inn og delta på supporternes oppladning til hjemmekampene. Personlig synes jeg det var ekstremt trivelig der inne, det var et bredt utvalg av alkohol og noen supportere gikk rundt og solgte lodd hvor man var med i trekningen av flotte premier. Det anfeales på det sterkeste, selv om du er tilhenger av et annet lag. Jeg pleier alltid å kjøpe kampprogram på de kampene jeg deltar på, og det får du kjøpt enten i supporterbutikken på West End eller av selgere rundt omkring på stadion- for 3 pund. 

 

Bilder:


Gressmatta sett fra East Stand. Foto: Kristine Nymoen


East Stand, hvor de fleste hjemmesupporterne sitter. Foto: Kristine Nymoen

 

Les også: I've had a chat with Leyton Orient player Gavin Massey
 

#fotball #fotballreiser #london #leytonorient #brisbaneroad

 

 

På denne dagen...

På denne dagen i 1999 ble det skrevet historie i den engelske klubben Manchester United. 

Ja, du trenger faktisk ikke å være en i hugga Manchester United supporter for å vite at de røde djevlene på denne dagen i 1999 sikret seg "The Treble". Anledningen kom i form av UEFA Champions League finale mot den tyske stormakten Bayern München på Camp Nou i Barcelona. Laget fra England hadde på forhånd vunnet både hjemlig liga og FA Cup, og kunne krone det hele med en europeisk triumf.

Til tross for at Manchester United hadde klart å kapre til seg de to viktigste trofèene i engelsk fotball, måtte det en skikkelig snuoperasjon til for å kunne juble for det tredje. For bare 6 minutter etter at dommeren hadde blåst i gang kampen i Barcelona var tyskerne frempå og Mario Basler sørget for en tidlig 1-0 ledelse. Dette var en enorm kalddusj for Sir Alex og hans menn, som ble liggende å kjempe for å unngå flere mål i mot. De aller fleste trodde nok til pause at dette ville komme til å gå tyskernes vei. Men så er det jo dette fantastiske med fotball- en kamp er ikke over før dommeren har blåst i fløyta for siste gang. En trener forventer at hans spillere skal kjempe til siste slutt. Og det gjorde virkelig Manchester United.


Kampprogrammet for finalen. Bildet er hentet fra: wikipedia.com

Kaptein og keeper Peter Schmeichel skal ha mye av æren for at det stod bare 1-0 til Bayern München da tavla med de indikerte tilleggsminuttene ble vist frem på Camp Nou. Ett minutt på overtid sendte innbytter Teddy Sheringham unitedfansen til himmels da han satte inn utlikningen for de røde fra Manchester, og sprøytet inn spenning i matchen igjen. Ti minutter etter at Sheringham hadde kommet innpå for Jesper Blomquist, ble vår kjære, norske fotballhelt Ole Gunnar Solskjær byttet inn for Andy Cole. Et bytte som skulle vise seg å bli gull verdt, bokstavelig talt. To minutter på overtid fikk "the babyfaced assassin" tildelt en corner etter nesten å ha kommet seg forbi forsvarsspiller Samuel Kuffour. Den corneren ble tatt av David Beckham, som fant hodet til Sheringham, som fant foten til Solskjær. Den norske spissen gjorde ingenting feil og banket ballen opp i nettaket forbi Bayerns keeper Oliver Kahn. I løpet av tre magiske overtidsminutter snudde Manchester United 0-1 til 2-1, og sikret seg klubbens første og til nå eneste "Treble". 


Solskjær blir ikke overraskende enda hyllet i dag for sin scoring i 1999. Bildet er hentet fra: manchestereveningnews.co.uk

Det morsomme er at managerlegenden Matt Busby, som sørget for klubbens aller første europeiske triumf i 1968 har bursdag på denne dagen. Det er nå bare to dager siden Manchester United vant Europa League og sikret seg en plass i Champions League neste sesong. Jeg var tilstede på Friends Arena og var selv med på å synge den kjente chanten "Oh what a night". Den ble laget som en hyllest etter seieren på Camp Nou i 1999, og går slik:

"Oh, what a night
Late in May in 1999
Ole scored a goal in extra-time
What a feeling, what a night!"

 

#fotball #manchesterunited

På denne dagen...

På denne dagen i 2006 signerer Arsenal daværende Borussia Dortmund-spiller Tomas Rosicky.

Etter at Arsenal sendte avgårde sin midtbanemaestro Robert Pires til Villarreal og spansk fotball, var manager Arsene Wenger på jakt etter en klassespiller som kunne erstatte franskmannen. Og den kom i form av 25-år gamle Tomas Rosicky. Han ble godt tatt i mot at fansen til The Gunners og forventningene var ikke noe mindre. Rosicky hadde tidligere avslått et bud fra Chelsea og det gjorde han ekstra populær. 


En yngre utgave av tsjekkeren. Bildet er hentet fra: Wikimedia Commons
 

Rosicky fikk 170 ligakamper kamper for Arsenal og scoret i 19 av disse. Det kunne og burde nok vært et høyere antall ettersom at han var en del skadeplaget i sin tid i England. I fjor kom nemlig beskjeden om at han hadde blitt solgt tilbake til Sparta Praha, klubben hvor hans profesjonelle karriere startet.

 

#fotball #arsenal

På denne dagen...

På denne dagen i 2013 scorer Rio Ferdinand det som blir det siste målet under Sir Alex Ferguson's æra på Old Trafford.

Det begynner å bli en stund siden Sir Alex Ferguson ga seg som manager for Manchester United, etter hele 27 år i klubben. På denne dagen for fire år siden sørget den britiske midtstopperen Rio Ferdinand for legendens siste mål på Old Trafford. Målet sikret de røde djevlene en 2-1 seier mot Swansea og gjorde at fansen kunne feire klubbens 20. seriegull med god margin. Javier Hernandez hadde gitt vertene ledelsen før pause, men waliserne kom tilbake like etter at andre omgang ble blåst i gang og satte fyr på kampen. Heldigvis for de med et rødt hjerte fikk Ferdinand svinget inn det som ble matchvinner-scoringen, tre minutter før slutt.


Rio Ferdinand viser tommelen opp etter en kamp i 2010. Sammen med Nemanja Vidic utgjorde han et radarpar i midtforsvaret for Manchester United. Bildet er hentet fra: Wikimedia Commons v/Gordon Flood.

Samtidig som at Manchester United hentet hjem bøtta, var det nok en bismak i munnen på fansen som gikk ut og feiret etter kampslutt. En manager som hadde vunnet alt som kunne vinnes med klubben var ferdig og man gikk en uviss fremtid i møte. I dag er det jo lett å si at ansettelsen av David Moyes var helt feil, og at kanskje Jose Mourinho burde tatt over klubben akkurat da. Men etterpåklokskapen er ingen vitenskap.

 

#fotball

I've had a chat with Leyton Orient player Gavin Massey

In February I went to London to watch the League Cup final between Manchester United and Southampton, as I'm a huge Manchester United fan. Since I was staying there for five days I decided to go to Brisbane Road and watch Leyton Orient play against Cheltenham Town. I did a quick research on Orient's team and player stats and found this interesting player named Gavin Massey. Two months later, I'm sitting here interviewing him.

For those of you who don't know Gavin Massey; he plays as a forward for now relegated Leyton Orient in Sky Bet League Two. The 24-year old went through the Watford academy as a youth and got seven league matches for the first team. From there he went on loan to Yeovil Town and Colchester, before he signed for Leyton Orient last summer. With this interview I wanted to know how it was to get through a top division club's academy, and how it's been to play for a club fighting against relegation.

Gavin celebrating a goal. After having an interview with him it's not hard to understand why he is a fan favourite. Photo: © Leyton Orient FC w/Gavin Massey.

 

I see that you started to play for the Watford Academy in 2007 and that you'd been in the club since the age of nine. Do you remember the first time you kicked a football and when you made the decision to be a professional footballer?

I started kicking a ball when I was five years old. And I was taken to my local football side called "Gadeside Rangers" when I was six. I remember it quite well. I started on the bench in my first game for them. As they needed a goal the coach brought me on and I scored and made sure we won the game. From then on they signed me. When I turned 7 I played against opponents that was a year and two years above myself.

Have you always been playing as a forward? What is your best foot? Left or right?

As a kid I began my career playing as a centre forward. I scored loads of goals so I was moved up as a striker. But when I got older and especially on my time at Colchester I started to play more on the wing. I still see myself as a forward but it's good to have variation in position to help the team. I?m right footed; my left foot isn't as strong as my right.

It seems like there was no doubt that Massey had a great talent on the football pitch, so who inspired the young boy?

What is your favourite club and who is your favourite player?

I support Chelsea, always have. I've only seen them a few times live, but I always look out for the results. When I grew up I based my game on Thierry Henry and he used to be my favourite player. Right now I love watching Lionel Messi. The way he plays football, I really enjoy it.

I've read that you grew up only 200 yards away from Vicarage Road; did you go to watch Watford's games? Was your childhood dream to be able to play for them one day?

Yeah, it's just around the corner. I used to always watch them; mainly because I played for them and we got free tickets- it was good. My dream has always been to play for Chelsea, but as being a local boy from Watford I did always want to play for them at some point. And when I made my debut it was a dream come true.

How was it to get through the academy?

I signed for Watford when I was eight, and made my way through every age group up to the first team. It was probably the most enjoyable time, you get to enjoy football and it's all about learning and having fun. I was fortunate enough to sign my professional contract early, as I was doing so well at the age of 16.

How was it to get your debut on Watford's first team?

It was a dream come true making my debut away to Coventry City. I heard all week that they were planning on taking me. Only played eight minutes though and touched the ball once, ha-ha.

Massey played a total of 7 league games for Watford, but because of his young age he was sent out on loan to play more regularly and to continue his development.

You've been on a few loan spells before you ended up in Colchester, and last summer in Leyton Orient. How has the last few years been for you, how has it affected your development as a footballer?

Well, I've been on loan twice professionally at Yeovil Town and Colchester, before signing for the latter club. They've been good for my footballing career as it's got me used to men's football from a young age, really got me ready for it. That's probably why I've played so many games, and I'm still only 24 years old.

I went to see Gavin and his teammates in a match against Cheltenham Town at Brisbane Road and would like to know why he chose them.

What made you sign for Leyton Orient last summer?

I felt I needed a change, a change of scenery and a new challenge. Thought I was just becoming comfortable at Colchester. Football is a funny game though as it hasn't been a good season for us, for Colchester it has been a great season -which is a shame for Leyton Orient. But I believe I've had a good season, despite the circumstances.

You scored in your first match for Leyton Orient, a 1-1 draw against Cheltenham Town. How did that feel?

Amazing. You always want to start well, especially at a new club. And to score so early on made me relax more and settle even better at Leyton Orient.

In your first five games for Leyton Orient, you won two, played one draw and lost two. How were you, your manager and teammates thinking about your chances of reaching the play-offs at that point?

We all felt we could have done better, but at the beginning of the season teams who played against us made it really hard for us to score against, as they knew we were a team to be afraid of. It was still early on and we felt it was an okay start and thought we would get better.

After turning the year things got worse. You lost 17 out of 22 games, when did you realize that this would be a fight to avoid relegation?

We knew it straight away; we had talks between the boys and said that if we didn't sort ourselves out it could result in being relegated. Unfortunately so much happened in the season and there was nothing we could do to stop it from happening.

How did the bad results affect the squad?

Terribly. The morale at the club day by day was bad. We tried everything to win games but circumstances didn't help the boys.

How did the sacking of managers disturb your play?

It wasn't easy. We had to stay professional and try to do it for ourselves, but it didn't help.

You've been on Sky Bet League Two's Team of the Week this season, and won the Goal of the Month award for your screamer against Portsmouth back in January. You're also on second place on the top scorer list for Leyton Orient this season with 8 goals, as one match remains. That's not bad. With these stats, do you feel that it's unfair that you're now relegated?

At the end of the day the league table doesn't lie. We've finished at the bottom for a reason, we have some talented individual players that will get a good career, but the result just wasn't good enough in the end.


Massey scored in his debut for Leyton Orient, here with his teammate Jordan Bowery. Photo: © Leyton Orient FC w/Gavin Massey.

 

Do you understand the way the Leyton Orient fans were reaction at your last home match?

I understand the frustration from the fans, they've been a supporter of the club for years and it's hard for them to see the club get relegated. It's down now for us players to help get the club back.

I know this is a controversial question, but do you see yourself as a Leyton Orient player next season?

Can't comment on this at the moment. I just want to play football and enjoy it again. Whatever happens, happens. At the moment I'm still a Leyton Orient player, until otherwise.

At the end of this interview I just got to ask you, what is your best memory on the pitch?

This season the best moment has got to be Plymouth away. To go away from home with a team who were second in the league at the time and beat them 3-2, and to score two goals, it was wonderful.

 

#Fotball #GavinMassey #LeytonOrient

På denne dagen...

På denne dagen i 2007 kommer beskjeden om at Manchester City-spiller Michael Ball har fått tre kampers karantene.

Avgjørelsen kommer fra engelske FA etter at Ball skal ha tråkket på Manchester United-spiller Cristiano Ronaldo i byderbyet som Ball & Co tapte, etter nettopp en scoring fra den portugisiske midtbanespilleren. Etter at dommen ble klar gikk City-spilleren selv ut og sa: "Jeg angrer dypt på det jeg gjorde og har akseptert dommen uten å nøle. Jeg har også sendt en personlig unnskyldning til Cristiano."


Cristiano Ronaldo har alltid vært fotrapp, noe som har resultert i frustrasjon hos motspillere. Her ved Michael Ball. Bildet er hentet fra: en.as.com
 

Cristiano Ronaldo var inne i sitt fjerde år for Manchester United på det tidspunktet og hadde allerede etablert seg for de røde djevlene. Taklingen som Ball satte inn på Ronaldo sørget for et straffespark som portugiseren selv satte i nettet. City-spilleren hadde tidligere i matchen gått ned for telling og skaffet et straffespark da dommeren mente at Wes Brown hadde dratt han ned innenfor 16-meteren. Dessverre for Ball og hans lagkamerater klarte ikke Darius Vassell å finne veien til nettmaskene. 

Som den største Cristiano Ronaldo-supporteren i gata mi fikk jeg ofte høre at portugiseren var sytete og at han la seg ned alt for lett. En oppfatning som jeg var sterkt uenig i. Heldigvis for meg og mine Manchester United-venner valgte Premier League-studioet å vise disse situasjonene i nærbilder etterhvert som Ronaldo ble bedre. Og der kunne man enkelt se hvilken stygg behandling verdensklassespilleren ble utsatt for!

 

#fotball

 

Kilder: BBC Sports

På denne dagen...

På denne dagen for 66 år siden møtes England og Argentina til sin aller første kamp, på Wembley.

Fotball er noe av det største og viktigste i de to idrettsnasjonene England og Argentina. Og på denne dagen i 1951 var Argentina klar for å entre løvenes nasjonalstadion. Hjemmelaget fikk en verst tenkelig start da Mario Heriberto Boye overlistet den engelske målvakten etter drøye 18 minutters spill. Men en sen snuoperasjon i de ti siste minuttene av kampen sørget for at "Three Lions" kunne juble for å ha slått Sør-Amerikanerne i deres første møte med hverandre. Englands målscorere var Stan Mortensen og Jackie Milburn. 

England og Argentina har siden den gang møttes 14 ganger til, og det er britene som leder statistikken. På disse kampene har de vunnet 6 ganger, spilt 5 uavgjort og tapt tre ganger. De fleste møtene har vært i vennskapskamper, helt logisk med tanke på at de representerer ulike kontinenter og ikke møtes i f.eks. EM. 

#fotball

 

Kilder: sportsmole.co.uk og 11v11.com

På denne dagen...

På denne dagen i 2005 vinner Yeovil Town engelske League Two, og sørger for opprykk til League One.


Yeovil town feirer opprykket til League One i 2005. Bildet er hentet fra: ciderspace.co.uk
 

En hver fotballspillers mål er å vinne den respektive ligaen som klubben man spiller i er i. På denne dagen for 12 år siden gjorde Phil Jevons og hans lagkamerater i Yeovil Town nettopp det. Etter en fantastisk 2004/05-sesong klarte den lille klubben å sikre seg direkte opprykk til League One. En av de som scoret i den siste og avgjørende kampen var spissen Phil Jevons, han ble også toppscorer i divisjonen den sesongen med 27 nettkjenninger. Feiringen av ligatittelen var nok minst like vill som Premier League-vinnernes feiring. For det viktigste er jo til syvende og sist å vinne.

I dag er Yeovil Town tilbake i League Two, etter at de rykket ned fra League One i 2015. Da hadde de allerede rukket å rykke opp til Championship før det gikk nedover igjen.

#fotball

 

Kilder: BBC sports, Wikipedia.com

På denne dagen...

På denne dagen i 2004 røper Jose Mourinho at han er svært interessert i å ta over Chelsea etter Claudio Ranieri.

Selv om det ikke var signert noen kontrakt så gikk Mourinho ut på denne dagen for 13 år siden for å lufte sin interesse for trenerjobben i Chelsea. Han hadde på det tidspunktet tatt Porto til ligatittelen i Portugal og ledet dem til Champions League-seier. Det var derfor ingen tvil om at portugiseren var en attraktiv mann. Og han sa selv at etter å ha vunnet hjemlig liga, cup og Champions League var han nå klar for nye utfordringer.


Jose Mourinho poserer etter å ha fått jobben som sjef for Chelsea. Bildet er hentet fra: flickr.com

Den portugisiske manageren ble ansatt i London-klubben bare to måneder senere, så uttalelsene hans til media må ha vært nokså ærlige. Men som han selv sa da så holdt han seg profesjonell inntil at kontraktene var signert. Mourinho ledet Chelsea til Premier League-tittelen og Ligacup-tittelen i hans første sesong på Stamford Bridge- og ble siden en stor suksess for Chelsea. Mourinho fikk dog sparken etter 2007/08-sesongen, men returnerte igjen i forkant av 2013/14-sesongen- etter å ha vært innom blant andre italienske Inter og spanske Real Madrid. Suksess har fulgt den portugisiske manageren gjennom hele hans karriere, og i skrivende stund sitter han som sjef i Manchester United- hvor han i sin første sesong har tatt de røde djevlene til en Ligacup-tittel og har muligheten også til å vinne Europa League.

 

#fotball

På denne dagen...

På denne dagen for 39 år siden sjokkerer Ipswich Town det engelske fotballpublikummet med en veldig spesiell seier mot Arsenal.

Sesongen 1977/78 vil for alltid bli husket av de som har Ipswich Town nærmest sitt hjerte. Etter å ha slått Bristol Rovers, Hartlepool United, Cardiff City, Millwall og West Bromwich var de klare for å møte Arsenal i FA Cup finale på Wembley. Fra før av hadde de vunnet den øverste divisjonen i England, men aldri denne historiefylte cupen. Ikke før på denne dagen i 1978. Det var første og til nå den eneste FA-Cup triumfen i Ipswich Towns historie. 


Gjengen som slo et sterkt Arsenal-lag i FA Cup-finalen i 1978. Bildet er hentet fra: talksport.com
 

Laget var den gang ledet av Bobby Robson, mens Arsenal var ledet av Terry Neill. The Gunners var forhåndsfavoritter, men klarte ikke helt å innfri. Det ryktes at hele 100 000 mennesker hadde tatt turen til London og Wembley den dagen. Finalen går nok ikke inn i historiebøkene som den mest spennende kampen, ettersom at sluttresultatet "bare" ble 1-0 til Ipswich. Og kampens eneste målscorer var Roger Osborne. Målet var ett av hans 9 mål totalt for klubben og vil for bestandig leve i Ipswich fansens minner. 

 

#fotball

Kilder: Wikipedia.com og Sportsmole.co.uk

På denne dagen...

På denne dagen i 1928 bryter Dixie Dean den engelske målscorer-rekorden da han setter inn sitt 60. ligamål mål for sesongen.

Det var nok få eller ingen som så for seg at George Camsells rekord på 59. ligamål mål på èn sesong skulle bli tatt året etter at bragden ble gjort. Engelske William Ralph "Dixie" Dean hadde nok ikke trodd det selv, om noen hadde fortalt han det før sesongstart. 


Dean ble en helt i Everton med sine 349 mål på 399 kamper, og det står i dag en statue av ham utenfor Goodison Park. Bildet er hentet fra: evertonfc.com
 

Dixie Dean startet sin seniorkarriere i Tranmere Rovers og utmerket seg fort, på hans 30 kamper for klubben scoret han hele 27 mål. Alle de 27 målene kom i èn og samme sesong, naturligvis ble han attraktiv for andre engelske klubber. Blant annet Arsenal og Newcastle. Men Dean var født og oppvokst like over elva Mersey og fikk i ung alder være med faren å se en Everton-kamp. En drøm gikk derfor i oppfyllelse da den unge spissen signerte for blåtrøyene i mars 1925, bare 18 år gammel. Alderen så ikke ut til å være noen hindring for Dean og allerede i sin første sesong scoret han 32 mål. 

Spissen hadde ikke bare oppturer i løpt av sin karriere, sommeren 1926 var han i en motorsykkeulykke og mange fryktet at karrieren hans var over. Dean jobbet seg tilbake igjen, og i den første kampen etter skaden scoret han med hodet. Det gjorde at fansen tullet om at legen hadde glemt å fjerne en metallplate i hodet hans. 1927/1928-sesongen skulle vise seg å bli Dixie Deans beste sesong, da han på denne dagen for 89 år siden scoret sitt 60. ligamål for sesongen. En rekord som enda står i engelsk fotballs historiebøker. 


Dean fikk også 16 kamper for Englands landslag og scoret 18 mål. Bildet er hentet fra: goal.com
 

Dean var før kampen mot Arsenal et hattrick unna å slå den "uslåelige" rekorden. Gjestene kom best i gang da de etter bare to minutter satte inne kampens første mål, men Dean viste seg frem og satte inn utligningen bare 60 sekunder etter Arsenals åpningsmål. Fire minutter senere sørget samme mannen for å sette ballen i nettet, da han ble felt innenfor 16-meteren og ble belønnet med et straffespark. Den straffen sørget for utligning av George Camsells målrekord. Dixie Dean var naturlig nok fornøyd med det, men ingenting ville jo vært bedre enn å slå den. Med åtte minutter igjen av kampen stanget Dean inn sitt tredje mål for dagen, og overtok dermed rekorden for flest mål i løpet av en sesong da han rundet 60. Målet sørget for at resultattavla viste 3-3 på Goodison Park den dagen, og Everton ble senere kronet til ligamestre den sesongen. 

#fotball

Kilder: wikipedia.com

På denne dagen...

På denne dagen i 1998 debuterer Wesley Michael Brown, ofte bare kalt Wes Brown- for Manchester Uniteds førstelag.


En ung Wes Brown poserer i Manchester United-drakt. Bildet er hentet fra: manutd.com
 

Den engelske forsvarsspilleren hadde siden 1992 vært i Manchester Uniteds ungdomsakademi og vant klubbens "Jimmy Murphy Academy Player of The Year" to år på rad (1997/98, 1998/99-sesongen). Det kom nok derfor ikke som en bombe for trenerapparatet i ungdomsakademiet at Sir Alex Ferguson lot han debutere for førstelaget på denne dagen for 19 år siden. Hans første motstander i Premier League var Leeds, og det ble en solid 3-0 seier etter scoringer av Ryan Giggs, David Beckham og Denis Irwin. Gjennombruddet hans kom uansett ikke før i 1998/99-sesongen hvor han ble flyttet ut på høyre-backen, som han etterhvert gjorde til sin egen.

Wes Brown fikk en god karriere hos de røde djevlene, og hans manager Sir Alex Ferguson har tidligere uttalt at Brown uten noen som helst tvil var en av klubbens beste naturligere forsvarersspillere. Den engelske forsvareren kan også skryte av å ha vunnet Premier League fem ganger, FA Cupen to ganger, Ligacupen tre ganger og Champions League to ganger. Brown fikk også prøve seg på det engelske fotballandslaget, men der ble det "bare" 23 A-lagskamper.

 

#fotball

På denne dagen...

For en stund tilbake ble Manchester United-manager Jose Mourinho i lagt en straff etter at han i frustrasjon sparket til en vannflaske i Premier League-oppgjøret mot West Ham. Og det ble heftige diskusjoner rundt hvorvidt navnet hans gjorde at han fikk straff.

På denne dagen i 2005 kom nyheten om at spillende-trener for Millwall, Dennis Wise unnslapp straff for å ha kastet en vannflaske i bakken som senere traff fjerdedommeren. FAs kommentar til avgjørelsen var at det ikke virket å være en intensjon, til tross for at han under kampen ble sendt opp på tribunen. En av Wises forsvarere i saken uttalte etterpå at han var fornøyd med utfallet av saken. Han sa også at det kun var en emosjonell handling hvor treneren ville få ut litt frustrasjon, og at det burde være greit. 


Smilet var nok på plass da Dennis Wise slapp tiltale av FA etter en episode med en vannflaske tilbake i 2005. Bildet er hentet fra: dagbladet.no v/Reuters.
 

Så da kan man jo spørre seg om utestengelsen av Mourinho kom nettopp fordi det var Mourinho?

 

#fotball

På denne dagen...

På denne dagen i 2004 blir det et faktum, Leeds United rykker ned fra Premier League etter fjorten år i Englands øverste divisjon.

Leeds United F.C. er en klubb som er kjent for de fleste som følger med i engelsk fotball. Laget skrev fantastisk historie da de i 1991/92-sesongen vant seriegullet to år etter at de rykket opp fra Championship. Men det var langt fra ukjent for klubben å vinne, tilbake på slutten av 60-tallet og begynnelsen av 70-tallet vant de den øverste divisjonen to ganger. I tillegg vant de FA Cupen i 1972 og Ligacupen i 1968, og hadde fått prøvd seg ute i Europa.

Men på denne dagen for 13 år siden var tilstanden alt annet enn bra. Da de kom på besøk til Reebok Stadium for en kamp mot Bolton, hadde de tapt de to siste kampene og sluppet inn 7 mål. Med andre ord slet de. Og det skulle ikke bli særlig bedre denne dagen. Det var gjestene som jublet først, da Viduka satte inn en straffe og Leeds gikk opp i en 1-0 ledelse. Gleden var kortvarig, for samme mannen ble etter halvtimen spilt sendt i garderoben med rødt kort. Oppgaven ble dermed straks tyngre. Etter hvilen ble resultatet snudd til 3-1 i løpet av 8 minutter, det tredje målet- et selvmål av Harte. Et håp om tre viktige poeng ble raskt knust, og arbeidet med å tape med lavest mulige siffer var begynt. Med baktanken om at de nå var klare for nedrykk holdt ikke det, Nolan scoret Boltons fjerde og siste mål for dagen. Leeds var ferdige i Premier League.

BOLTON, ENGLAND - MAY 2: A dejected Alan Smith of Leeds United wipes away the tears after the FA Barclaycard Premiership match between Bolton Wanderers and Leeds United at The Reebok Stadium, on May 2, 2004 in Bolton, England. (Photo by Gary M.Prior/Getty Images) *** Local Caption *** Alan Smith
En tårevåt Alan Smith har innsett at nedrykket er et faktum. Bildet er hentet fra: puremzine.com
 

Den endelige beskjeden kom likevel ikke før seks dager senere, da Charlton klarte å berge ett poeng borte mot Leeds på Elland Road. Klubben har slitt økonomisk de siste årene, og denne helgen ble det klart at de ikke kommer til å kunne nå opprykk til Premier League denne sesongen heller.

 

#fotball

 

På denne dagen...

1. Mai 2002 sprekker nyheten om at Peterboroughs superspiss Leon McKenzie avviser en ny kontrakt med klubben.

Det er ikke sikkert at du har hørt navnet Leon McKenzie før, men den engelske spissen har faktisk spilt i en rekke engelske klubber- men hadde sin beste scoringsperiode i Peterborough. På 90 opptredener i ligaen scoret han hele 46 mål for klubben, det vil altså si at han i snitt scoret i annenhver kamp. Og da er det kanskje ikke så vanskelig å forstå at daværende manager Barry Fry ønsket å beholde spissen. Men 1. Mai 2002 kunne Peterborough-fansen lese at deres tyngste angrepsvåpen hadde valgt å avvise en ny kontrakt. McKenzie hadde ett år igjen av sin daværende kontrakt og manageren sa klart ifra at det var uaktuelt å la spissen gå til en annen klubb, med mindre det kom inn et veldig godt tilbud. 

Spissen ble derfor værende i klubben frem til desember 2003, da han ble solgt videre til Championship-klubben Norwich City. Summen på overgangen ryktes å ha vært på 3,5 millioner norske kroner. Han vant umiddelbart kanarifuglenes hjerter, da han i sin debut sørget for to scoringer mot rivalene Ipswich Town og sendte klubben til topps på tabellen i Championship. Norwich rykket samme sesong opp til Premier League, noe som betød at McKenzie i løpet av 6 måneder hadde gått fra League One til Premier League-fotball. 


Her har Leon scoret sitt første mål etter overgangen til Norwich. Bildet er hentet fra: eveningnews24.co.uk
 

McKenzie spilte i Norwich fra 2003 til 2006 før han på ny søkte utfordringer i en ny klubb. Det må likevel sies at tiden i Peterborough og Norwich var karrierens høydepunkter med tanke på scoringsteft og nivå på fotballen han spilte. Spissen la opp ved slutten av 2012/13-sesongen etter å ha vært innom fem andre klubber. Men til tross for at han satte et punktum for fotballkarrieren var ikke karrieren som idrettsutøver over. McKenzie er sønn av den tidligere britiske og europeiske boksemesteren Clinton McKenzie, og det overrasket kanskje ikke hans nærmeste venner og familie at han valgte en boksekarriere da han bestemte seg for å legge fotballskoene på hylla. Han var ingen dårlig bokser og vant etterhvert "International Masters"-beltet. 


McKenzie poserer stolt med sitt "Internation Masters"-belte. Bildet er hentet fra: dailymail.co.uk, og er tatt av Graham Chadwick.

 

#fotball
 

På denne dagen...

På denne dagen i 2004 uttaler daværende Everton-mananger David Moyes til pressen at han føler seg sikker på at Wayne Rooney kommer til å signere en ny 5-års kontrakt.

Wayne Rooney fikk oppmerksomhet allerede som 16-åring, da han ble Evertons nest yngste spiller gjennom historien. Debuten på A-laget kom 17. August 2002 da Merseyside-klubben spilte 2-2 mot hjemme mot Tottenham. Rooney markerte seg med en gang og sørget for assist på det første målet, og ble etterhvert også den yngste målscoreren for Everton. Han ble derfor fort en attraktiv spiller, og Manchester United var bare èn av få klubber som jaktet den unge britiske spissen. 


En yngre utgave av Wayne Rooney, som bærer draktnummer 8. Bildet er hentet fra flickr.com
 

David Moyes hadde virkelig funnet en juvel i Rooney, og uttalte flere ganger at han ønsket å bygge for fremtiden- og at han så for seg å bygge laget rundt nettopp den unge spissen. Men slik endte ikke historien. For litt lenger østover satt en suksessrik Sir Alex Ferguson og siklet etter å sikre seg signaturen til Englands nye yndling. Og fra Moyes uttalte at han var sikker på at Rooney kom til å signere en ny kontrakt, gikk det drøye fire måneder til han ikledde seg den røde drakta. I den har han spilt frem til dags dato, men kan dette være hans siste sesong? Uansett hva som blir utfallet er det vel ingen som helst tvil om at han vil ha en legendestatus i Manchester United, nå som han også er blitt klubbens mestscorende spiller noensinne.

 

 

På denne dagen...

På denne dagen i 2012 noterte Liverpools daværende spiss Luis Suarez seg for sitt første hattrick for Merseyside-klubben.


Luis Suarez hadde en treg start i Liverpool, men endte etterhvert tiden i klubben med 69 mål på 110 ligakamper. Bildet er hentet fra flickr.com
 

Urugyaneren har gjennom sin fotballkarriere notert seg for både gode og mindre gode overskrifter. På denne dagen for fem år siden ble det av den gode sorten. Liverpool spilte en bortekamp i Premier League på Carrow Road, Norwichs hjemmebane- da Suarez egenhendig senket kanarifuglene. I løpet av 90 minutter scoret han tre vakre mål for Kenny Dalglishs mannskap, som hadde slitt tungt i 2011/12- sesongen. Før denne kampen hadde de nemlig bare vunnet 2 av de siste 11 kampene og laget så ut til å være i fullstendig oppløsning. 

De tre målene var kanskje den smakebiten på hva urugyaneren hadde å by som overtagende manager Brendan Rodgers trengte da han skulle bygge sitt lag. For de to neste sesongene scoret Suarez henholdsvis 23 og 31 mål i Premier League for Liverpool, og sørget nesten for et seriemesterskap i 2013/14-sesongen. Du kan se hattricket HER.

På denne dagen...

På denne dagen i 2004 presenterer det engelske nyhetsbyrået BBC ukas mål i Premier League.

Det finnes utrolig mange forskjellige kåringer i fotballverdenen, men ett av de faste innleggene er å presentere ukas mål. 25. April 2004 går denne utmerkelsen til Arsenal, og nærmere bestemt midtbanespilleren Patrick Vieira. The Gunners hadde den helgen spilt en kamp mot byrival Tottenham og ved siste fløytesignal stod det 2-2 på resultattavla. Det betød at manager Arsene Wenger og hans menn kunne slippe jubelen løs for sitt tredje Premier League trofè, ettersom at Chelsea hadde tapt mot Newcastle tidligere samme dag.


Patrick Vierias mål mot Tottenham var med å sikre det avgjørende poenget for Arsenals ligatittel. Bildet er hentet fra www.genius.com

Ikke overraskende var det trioen Dennis Bergkamp, Thierry Henry og Patrick Vieira som var involvert i det viktige åpningsmålet den ettermiddagen. Vieira satte inn ballen etter bare tre minutter og ga Arsenal en drømmeåpning mot sin erkerival Tottenham. Ved halvtimen spilte doblet Robert Pires gjestenes ledelse og det så lenge ut til at det skulle bli resultatet. Men med tilskuerne i ryggen på White Hart Lane klarte vertene å berge et uavgjortresultat fire minutter på overtid, da Robbie Keane satte inn et straffespark. Fra før hadde vertene redusert ved Jamie Redknapp. Men et kjedelig 2-2 resultat til tross, var det gjestene som kunne juble høyest da dommeren signaliserte kampslutt. Arsenal sikret den dagen sitt trettende ligagull i historien.

 

Målet til Patrick Vieira kan du se HER.

På denne dagen...

På denne dagen i 1902 hadde Newton Heath LYR Football Club sin siste dag under det navnet. 24. April 1902 byttet de nemlig navn til det som nå er kjent som Manchester United.


Newton Heath ble grunnlagt i 1878 av en gjeng med jernbanearbeidere som spilte amatørfotball. Først i 1882 deltok de i en turnering, da i det som ble kalt for Lancashire Cup og de røk ut allerede i første runde. Den påfølgende sesongen søkte klubben om å få være med å spille i Manchester and District Challenge Cup, og kom seg noe overraskende helt til finalen. Men det ble desverre for Newton Heath tapt 3-0 mot Hurst. Klubben deltok flere ganger og tapte kun èn av fem mulige finaler, dette ble selvfølgelig lagt merke til. Etterhvert begynte klubben å signere spillere som var god på nasjonalt nivå og fikk delta i FA Cupen for første gang i 1886. Men også her røk de ut i første runde, etter at kaptein Jack Powell nektet å spille ekstraomganger etter 2-2 til fulltid. 


Lagfoto av Newton Heath fra sesongen 1892-93. Bildet er hentet fra wikipedia.com

Grunnlaget var uansett lagt og i 1888 fikk Newton Heath innpass i den engelske fotballigaen. Desverre for spillerne ble det en tung tid hvor resultatene uteble, og i årrskiftet 1900 var klubben på randen av konkurs. Heldigvis for de gule og grønnkledde fantes det en redningsmann ved navn John Henry Davies. Han tok over som president for klubben 24. April og endret da navnet på klubben til Manchester United Football Club. Samtidig ble også fargene på draktene endret til rød og hvit. Og siden har det vært malen for den nå verdensberømte engelske fotballklubben. 


Manchester United Football Clubs første lagfoto. Bildet er hentet fra wikipedia.com

På denne dagen...

På denne dagen i 1978 ble Nottingham Forest det femte laget til å vinne toppdivisjonen i England som et nyopprykket lag.

Nottingham Forest er en engelsk fotballklubb som for tiden ligger i Championship, altså den nest øverste divisjonen i England. Klubben ble stiftet i 1865 og har siden den gang vunnet øverste divisjon èn gang, Europa Cupen to ganger, FA Cupen to ganger og Ligacupen fire ganger. Det som kanskje ikke er like kjent er at de rødkledde fra Nottinghamshire i den spede begynnelse hjalp klubber som Liverpool, Arsenal og Brighton & Hove Albion med å etablere seg. 

Men på denne dagen for 39 år siden vant klubben sitt første og foreløpig eneste ligamesterskap, da de med et uavgjortresultat mot Coventry City sikret seg den nødvendige luken ned til de utfordrende lagene. Før kampen hadde Forest en luke på seks poeng ned til andreplassen, som bare hadde tre kamper igjen å spille. I en tid hvor man fikk to poeng for seier var det godt nok for de rødkledde å spille uavgjort-siden de da ville ha en luke på syv poeng med fem kamper igjen å spille. Mannen som ledet det titteljagende laget het Brian Clough, og han ble etterhvert den største manageren til noen gang å ha styrt klubben. Hvis man ser på pokalene som ble ramset opp i begynnelsen av denne teksten, så var han med å vinne alle bortsett fra FA Cupene. Toppscoreren i ligaen den sesongen ble John Robertson og og Peter White med hver sine 12 fulltreffere. Totalt sett ble Peter White og Tony Woodcock klubbens toppscorere når man tar med alle tellende turneringer, og de fant nettmaskene 19 ganger. Med andre ord så hadde Nottingham Forest god dekning i angrep.


Nottingham Forests glansdager var uten tvil på slutten av 80-tallet og begynnelsen v 90-tallet. Bildet er hentet fra: mirror.co.uk

 

I skrivende stund ligger Nottingham Forest på en 16. plass i Championship, langt unna opprykk til Premier League. En n y storhetstid ser derfor veldig vag ut.

- Er du Nottingham Forest fan? I såfall ønsker jeg å komme i kontakt med deg. Send gjerne en mail til krgnymoen@gmail.com

Orient: Club for a fiver

Jeg har akkurat sett ferdig dokumentaren "Orient: Club for a fiver". En film som omhandler den engelske fotballklubben Leyton Orients kamp mot nedrykk i 1994/1995-sesongen. En filmstudent har fulgt reisen til den lokale fotballklubben gjennom en tøff tid, og gir eksklusive bilder fra innsiden av garderoben for å vise stemningen mellom spillere og trenere.


Forsiden av dokumentarfilmen. Bildet er hentet fra: youtube.com
 

En dokumentar om Leyton Orient, en klubb som ligger i League Two og som aldri har vært høyere oppe enn 2. divisjon (League One) i det engelske fotballsystemet - hva får deg til å se den? 

I slutten av februar i år var jeg en tur over til London for å få med meg ligacupfinalen mellom Manchester United og Southampton, i etterkant kan jeg beskrive det som det største fotballrelaterte jeg noensinne har vært med på. Og siden jeg allerede var i London ønsket jeg å få med meg flere fotballkamper i det tidsrommet. Den første kampen jeg kjøpte billetter til var Europa League-møtet mellom Tottenham og Gent på Wembley Stadium. Deretter begynte jeg å tenke, hadde det ikke vært morsommere å dra på en fotballkamp litt lenger ned i divisjonene for å oppleve den spesielle stemningen som det sies å være på litt mindre stadioner. Jeg synes selv at tanken var god og gikk derfor på internett for å sjekke ut hvilke kamper som kunne være aktuelle, og så da forbi alt av fotballkamper spilt i Premier League og Championship. Videre måtte jeg peile meg inn på kamper som var i og rundt London, slik at jeg slapp å reise så langt ut av byen. Etter litt frem og tilbake fant jeg ut at Leyton Orient skulle spille hjemmekamp mot Cheltenham på Brisbane Road. Og et kajpt søk på internett fortalte meg at dette kunne være en litt mer spesiell klubb enn de andre, og bestemte meg derfor for å dra å besøke dem. 

01ASV6F3 LEYTON ORIENT FC Team Photo 1994. From Left to Right:- Back Row) GARY BELLAMY: IAN HENDON: TERRY HOWARD: KEVIN AUSTIN: COLIN WEST: NATHAN BECKETT: MARK WARREN. Middle Row) ANDY TAYLOR. (Ph...
DATE TAKEN: Tue Aug 09 1994
Leyton Orients lagbilde fra 1994-95 sesongen. Bildet er hentet fra: diomedia.com

Orient: Club for a fiver er en dokumentar filmet av en filmstudent til bruk for den engelske kanalen Channel 4, og tar deg med på en reise gjennom Leyton Orients 1994/1995-sesong. En sesong som ender i nedrykk, og et salg av klubben for en femmer (altså 5 pund). Klubben vant ikke èn eneste bortekamp den sesongen og slet voldsomt økonomisk. I dokumentaren kan du se hvordan manager John Sitton og Chris Turner verbalt river løs på spillerne tap etter tap, en situasjon som ikke er uvanlig i en fotballklubb i fritt fall. Eieren av klubben Tony Wood drev på det tidspunktet en kaffe-industri i Rwanda, en industri som begynte å slite da det brøt ut krig i landet. Og dette sammen med dårlige prestasjoner var nok den underliggende faktoren til at han til slutt valgte å legge ut klubben på billigsalg. Phil Wallace, en annen businessman så lenge ut til å ville benytte seg av tilbudet, men i siste liten trekker han seg. Det ender til slutt opp med at klubben ikke lenger klarer å betale lønninger til spillere og trenere i klubben. Så da Barry Hearn meldte at han hadde tatt over "The O's", skøt optimismen i været.


Barry Hearn var ikke bare populær hos fansen, men det ble et opprykk under hans eierskap. Bildet er hentet fra: dailyrecord.co.uk

Men optimismen var ikke vedvarende. Én uke etter at han hadde annonsert sin ankomst og lovet at trenerapparatet satt trygt i klubben gjorde han helomvending. Sitton og Turner fikk sparken og Pat Holland fikk rollen som spillende-manager. Hearns ambisjoner var en del større enn realiteten, og Holland ble bare sittende i sjefsstolen i èn sesong. Leyton Orient doblet antall seire den påfølgende sesongen, men var aldri i nærheten av et direkte opprykk. I 2006/2007- sesongen klarte "The O's" opprykket til League One og holdte seg der til 2014/15-sesongen. Samme sesongen som de skiftet eier på nytt ble det nedrykk til League Two, og per dags dato er de på vei mot nedrykk og National League. Hvis du ønsker å se dokumentaren så finner du den HER.

Kampen jeg dro på i februar endte med et surt 0-1 tap på Brisbane Road, og man kunne forsåvidt kjenne på atmosfæren blant hjemmepublikummet at sannsynligheten for en ny periode med kjemping for å unngå nedrykk hadde meldt sin ankomst. Og i skrivende stund befinner Leyton Orient seg nederst på tabellen i League Two med bare fem kamper igjen å spille, hele 10 poeng opp til trygg grunn. Nettopp dette gjorde at jeg ønsket å se dokumentaren "Orient: Club for a fiver". For nå, hele 20 år senere ser det ut til at historien kan gjenta seg igjen. Men jeg sitter med et flott inntrykk etter besøket på Brisbane Road og håper for fansen sin del at det kan skje et mirakel, et mirakel som sørger for overlevelse i nedrykkskampen.


Varm kakao er et must på fotballkamp når det er kjølig ute, det samme er kampprogram. Foto: Kristine Nymoen


Sitteplassene kunne jeg virkelig ikke klage på. Foto: Kristine Nymoen


Ansiktsuttrykk kan av og til si mer enn tusen ord. Foto: Kristine Nymoen


 

#Fotball #LeytonOrients #BrisbaneRoad

På denne dagen...

For ti år siden på denne dagen ble Roma mildt sagt knust av Manchester United i den andre kvartfinalen i Champions League i 2007.


Det er ikke hver dag at resultattavlen på Old Trafford viser så store forskjeller, men det gjorde den i 2007. Bildet er hentet fra: manutd.com
 

I det første oppgjøret på Stadio Olimpico var det hjemmelaget Roma som tok det første stikket, da de vant 2-1 etter scoringer av Rodrigo Taddei og Mirko Vucinic. Sir Alex menn fikk allikevel med seg et viktig bortemål da Wayne Rooney satte inn en utlikning midtveis i andre omgang, og spørsmålet om hvem som skulle ta seg videre til semifinalene var fortsatt veldig åpent.

Men da de røde djevlene ønsket Romas spillere velkommen til Old Trafford 10. April 2007, ble det alt annat enn en fin affære for gjestene. For etter de 20 første minuttene i dette andre oppgjøret ledet Manchester United 3-0 etter scoringer fra Michael Carrick (11'), Alan Smith (17') og Wayne Rooney (19'). Men vertene stoppet ikke der, like før dommeren blåste for pause scoret Cristiano Ronaldo sitt første og Uniteds 4. mål for dagen. Lagene gikk derfor inn i garderobene på resultatet 4-0, og United var nå i føringen i kampen om en semifinaleplass. 


Det ble mange jubelscener for hjemmelaget den kvelden. Bildet er hentet fra: givemesport.com


Det var vel ingen som helst tvil om hvilke av lagene som gikk inn i garderoben med best og mest selvtillit, og slik var også situasjonen da spillerne entret gressmatta for den andre og siste omgangen. Før det var gått fem minutter av 2. omgang satte Cristiano Ronaldo inn sitt andre mål for dagen da han headet ballen knallhardt i mål etter en corner av Ryan Giggs. En marerittstart på den siste omgangen for de reisende spillerne fra Italia. Michael Carrick scoret sitt andre mål da timen var spilt, og like etterpå fikk Roma et trøstemål av Daniele De Rossi. Manchester Uniteds venstreback Patrice Evra fikk æren av å fastsette sluttresultatet til 7-1 da han ti minutter før slutt skrev seg på scoringslisten. Med 8-3 i aggregat var det de røde djevlene som fikk semifinalebilletten.

 

7-1-seieren er Manchester Uniteds største hjemmeseier i Champions League noensinne, og litt spesielt er det jo at den kom i en kvart-finale. Husker du hvor du var da denne kampen ble spilt? Selv var jeg på en fotballpub i Milano, hvor jeg fikk beskjed om å dekke til United-drakten med en genser og begrense jubelen hvis United scoret. 

På denne dagen...

På denne dagen for 17 år siden ble Chelsea klare for sin FA Cup-finale nummer 6, etter å ha slått ut Newcastle i semi-finalen. 

FA CUP SEMI FINAL. CHELSEA V NEWCASTLE. PIC ANDY HOOPER
GUS POYET CELEBRATES HIS GOAL

Gustavo "Gus" Poyet ble den store helten på denne dagen i 2000, med sine to scoringer som sikret Chelsea en FA Cup-finale. Bildet er hentet fra: dailymail.co.uk

Chelsea hadde startet 1999/2000-sesongen fryktelig og skrevet seg av tittelkampen etter de 16 første kampene, og tapte kvartfinalene mot Barcelona i Champions League. Det gjorde at manager Gianluca Vialli ble satt under et voldsomt press tidlig og etterlot FA Cup-trofèet som det eneste han kunne stå igjen med i mai. Og den muligheten lot han ikke gli forbi. 

Men på denne dagen i 2000 var det klart for storoppgjør da ligarival Newcastle United møtte Chelsea til dyst på Wembley Stadium. De hvitstripede hadde en Alan Shearer i scoringsform og hadde nok sett for seg at han var den spilleren som måtte fungere hvis de skulle klare å ta seg til sin 3. finale på tre sesonger. Det var blåtrøyene som åpnet kampen best, og etter et kvarter spilt sendte Gustavo Poyet Chelsea i ledelsen. Allerede før pause ble begge lagene tvunget til å gjøre endringer på banen da Newcastles Duncan Ferguson og Chelseas Chris Sutton måtte ut med skade. Kanskje ble dette utslagsgivende da dommeren blåste for 90 spilte minutter. Newcastle så ut til å få kampen i sin favør da Robert Lee på vakkert vis satte inn utligningen 20 minutter inn i andre omgang.Viallis menn slo fort tilbake, og igjen var det samme mann som var på plass til rett tid. Fem minutter etter Newcastles utligning satte Poyet inn sitt andre mål for dagen, og det skulle vise seg og bli matchvinner-scoringen. 

Chelsea gikk hele veien i FA Cupen den sesongen, og sto igjen som vinnere i finalen mot Aston Villa etter et mål fra Roberto Di Matteo.

 

-Kan de gjenta bedriften denne sesongen?

 

#Fotball #Chelsea #FACup #GustavoPoyet

På denne dagen...

På denne dagen i 1984 blir Alexander Escobar født i Metapán, El Salvador. Nei, det er ikke den Escobar du har hørt om.


Escobar fortviler...her i en kamp mot Jamaica. Bildet er hentet fra: Zimbio.com
 

Du kjenner trolig til navnet Escobar, men i denne sammenhengen handler det ikke om narkobaronen Pablo Escobar. Alexander Escobar er en forsvarsspiller fra El Salvador, som hele sin karriere har spilt i den lokale klubben A.D. Isidro Metapán hvor han står oppført med 318 kamper og 31 mål. Den nå 33-år gamle fotballpensjonisten fikk 34 landskamper og deltok i syv VM-kvalifiseringskamper. Escobar fikk tilnavnet "La Rastra", som på norsk betyr skurtresker- som jo sier litt om fysikken hans. 

På denne dagen...

Premier League har hatt for vane å skape noen fantastiske fotballkamper, og for 21 år siden ble en av de spilt på Anfield. Faktisk går enkelte engelske supportere så langt i å si at denne kampen trolig er den beste som har blitt spilt i Premier Leagues historie.

3. April 1996 var den nord-vest engelske byen Liverpool klare for å ta i mot tabelltoer Newcastle på Anfield. Rødtrøyene lå selv på en 3. plass bare fem poeng bak Kevin Keegans menn. Så alt lå klart for en festaften mellom to lag som ønsket tre poeng for å nærme seg toppen av Premier League, som Manchester United var innehavere av før kampstart.


Anfield er ikke en lett plass å komme og vinne tre poeng for et tilreisende lag, det fikk Newcastle erfare i 1996. Bildet er hentet fra: footballtripper.com

Og for en fotballfest det ble, da dommer Mike Reed blåste av etter 90 spilte minutter hadde 40 702 tilskuere vært vitner til utrolige 7 mål. Det første målet kom antagelig før alle hadde rukket å finne setene sine, èn scoring fra Robbie Fowler etter bare to minutter. Deretter utlignet bortelaget ved Les Ferdinand etter 10 minutter spilt, før David Ginola sendte bortelaget opp i en 2-1 ledelse etter kvarteret spilt. Og det var også stillingen da lagene gikk inn til pause. Kevin Keegan var nok på det tidspunktet mye mer fornøyd av hva hans lag hadde prestert, enn det hjemmelagets manager var. Roy Evans hadde nok en del på notatblokka da Liverpool entret garderoben, kanskje var det pausepraten som gjorde utslaget.


Stan Collymore jubler etter å ha satt inn 4-3 målet mot Newcastle, to minutter på overtid. Bildet er hentet fra: skysports.com
 

For like etter at dommeren hadde blåst i gang andre omgang var Robbie Fowler på ny målscorer og utlignet for Liverpool i det 57. minutt. Men Newcastle kjempet på videre og gikk enda en gang opp i ledelsen da Faustino Asprilla satte ballen i nettet etter 67. minutter. De svart og hvit-stripede så ut til å kunne dra i land en særdeles viktig seier i det det gjenstod drøye 20 minutter. Men for dere som har spilt fotball, så er det en kjent sak at en fotballkamp ikke er over før dommeren har blåst for siste gang. I det 68. minutt sørget Stan Collymore for at det stod 3-3 på scoreboard'et på Anfield og kampen var åpen igjen. Men samme mannen scoret matcvinnermålet to minutter på overtid og sørget for en vanvittig 4-3 seier for Liverpool. Noe som betød at de klatret opp på 62 poeng, bare to poeng bak sine gjester. Manchester United spilte kamp mot byrival Manchester City noen dager senere og sikret seg en viktig 3-2-seier etter scoringer av Cantona, cole og Giggs. Kanskje var det nettopp denne kampen som til slutt ble avgjørende for Newcastles sjanser for et Premier League-trofè, de endte sesongen på en 2. plass fire poeng bak de røde djevlene, men syv poeng foran Liverpool- som ikke klarte å følge opp den gode kampen og tapte 1-0 for Coventry i den påfølgende kampen.

 

#Fotball #Liverpool #Newcastle #PremierLeague

På denne dagen...

På denne dagen i 2003 får Wayne Rooney sin fulle debut da han mot Tyrkia er blant de 11 utvalgte i startoppstillingen. 

Rooney, som i sin tid ble tidenes yngste debutant og tidenes yngste målscorer på det engelske landslaget fikk sin fulle debut på denne dagen i 2003. Kampen mot Tyrkia var en gruppspillskamp i kvalifiseringen for EM i 2004 og ble spilt foran 47 667 tilskuere på Stadium of Light. Den unge engelske spissen scoret ikke i kampen og ble byttet ut etter 89. minutter for Kieron Dyer. Men til tross for at han ikke scoret noen mål i den kampen ble han straks en yndling. Og i EM 2004 ble han tidenes yngste til å score i turneringen da han satte ballen i nettet to ganger mot Sveits, 17. Juni. Siden har ikke Wayne Rooney sluttet å imponere på verken landslag eller klubblag. I fjor ble han tidenes mestscorende spiller på det engelske landslaget, før han i år tangerte Sir Bobby Charltons scoringsrekord i Manchester United.



Wayne Rooney har kunnet løftet armene i været flere ganger enn noen andre i den hvite trøyen. Bildet er hentet fra: telegraph.co.uk

Rooney har på grunn av sine fantastiske lederegenskaper også blitt valgt til kaptein for "The Three Lions". Men den siste tiden har vært tøff for 31-åringen med lite spilletid for klubblag, som har resultert i mer usikkerhet rundt plassen hans på det engelske landslaget. 

 

#Fotball #England #WayneRooney

Les mer i arkivet » August 2017 » Juli 2017 » Juni 2017
Kristine Nymoen

Kristine Nymoen

24, Harstad

Hei! Mitt navn er Kristine Nymoen og jeg er en gal fotballfan. Denne bloggen vil derfor brukes til fotballrelaterte ting, slik som generelle fotballfakta, intervjuer gjort av meg og fotballguider. Legg gjerne igjen en kommentar :)

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits